Foruten en generelt lav materialkvalitet, bestod huset av mange mindre separate rom og mange dører. Et tilbygg av MAD fra 2006, danner inngangsparti, samt en nydelig spiseplass ut mot Sognsvannsbekken i morgensolen. Men dette rommet virket utilgjengelig ved at kjøkkenet og flere dører dannet en barriere mot resten av etasjen. ▫️ Hovedgrepet består i å åpne opp stueplanet og tilrettelegge for en friere bevegelse. Eksisterende vegger og gulv som rives er anvist med rødt på tegning. Ved å fjerne alle dører, har trappen blitt en del av stuen, og ikke en del av gangen, og den vertikale bevegelsen mellom etasjene er fremhevet. Når man kommer inn fra entréen, eller ned fra 2. etasje, entrer man nå stuen og ikke gangen. For å understreke dette, er det her etablert et lite bibliotek. ▫️ En 7 meter lang kjøkkenbenk i skrivebordshøyde, samt en himling i eikespieler, danner en forbindelse mellom MAD sin spisekrok i morgensolen ut mot elven og stuen, hagen og kveldssolen. Resultatet er at kjøkkenet som sådan er borte, og et kontinuerlig rom oppstår. En boks i corian danner en sone for matlaging. ▫️ Videre diskuterer prosjektet en estetikk som kan oppfattes å ligge utenfor konvensjonell skjønnhet, ved å ta tak i forholdet mellom det uraffinerte og rå og det forfinede og kultiverte.